PASS PÅ HVA DU KASTER I DOEN - DET KAN BLI DRITTDYRT
Mange kaster mye forskjellig i toalettet. Dersom du tetter avløpet, risikerer du å få septiken tilbake i huset. Det kan både bli grisete og kostbart. - Kast kun dopapir i toalettet, det sparer både meg og deg for jobb, sier Senja Avfalls Sander Skoglund.
Hvert år tømmer Senja Avfall rundt 4.000 tusen septiktanker i Senja, Målselv og Balsfjord kommune. Det tilsvarer rundt 8 millioner liter septik.
Toalettet som søppeldunk?
De siste årene har imidlertid et problem vokst betydelig i omfang, nemlig at toalettet benyttes som søppeldunk:
- Våtservietter er den store synderen, men også kondomer, tamponger, bind, tanntråd og matrester ender i doen hos altfor mange.
Det forteller Sander Skoglund. Han jobber i slam-avdelingen i Senja Avfall, og er én av sjåførene som utfører den samfunns- og miljømessig viktige jobben med å hente inn slammet ute hos abonnentene.
At det kastes fremmedlegemer i toalettet, skaper storeproblemer for Sander og hans kolleger:
- Når folk kaster alt mulig i doen, så kan det sørge for at utstyret vårt ikke fungerer. For eksempel klumper våtservietter seg sammen, og tetter pumper og slanger på bilen jeg bruker når jeg er ute på oppdrag. Da må vi fysisk fjerne dette før vi kan fortsette jobben, eller det kan i verste fall gjøre at utstyret blir ødelagt. Et oppdrag som ellers tar 20 minutter, kan ta et par timer, forklarer Sander.
- Kast kun dopapir i toalettet, det sparer både meg og deg for jobb, legger han til.
Kan bli grisete og kostbart
Når Sander har fylt bil og henger med septik, transporteres den og tømmes fra bilen og til container-annlegg som avvanner septiken.
Dette er kostbart utstyr, og nylig fikk Senja Avfall stopp på den ene avvannings-maskinen på Gibostad grunnet at våtservietter som klumpet seg sammen fylte en pumpe. Dermed var det driftsstans i to dager for å få reparert denne.
- Dette gjør at vi må kjøre andre steder for å tømme lasten, som gjør at vi må kjøre lenger, og bruker tid på veien i stedet for å tømme tanker ute hos abonnentene. Det kan igjen gjøre at vi ikke rekker å tømme alle tankene i løpet av en sesong, sier Stian Blindheim, som er driftsleder i Senja Avfall. Han forteller at bare på Gibostad står det i skrivende stund 5 tusenliters-containere som er fulle av våtservietter, filler, shampo-flasker og andre ting som er hentet ut av septiken som leveres her.
- I tillegg til at ting som ikke skal kastes i do skaper problemer for oss, er det også en risiko for de som kaster tingene. Avløpet mellom huset og septiktanken hos abonnenten kan også tettes, og da risikerer man å få septiken tilbake inn i huset, eller septiken kan flomme over i hagen. Det kan både bli grisete og kostbart, legger Blindheim til.
Driftslederen tror ikke folk kaster ting i toalettet med onde hensikter, men at mange kanskje ikke tenker over hvor det ender opp eller hvilke konsekvenser det kan ha å kaste ting i toalettet.
- Problemet har vokst over tid og blitt så stort at det ikke lenger kan overses. Vi ønsker derfor å gå ut med informasjon, slik at man blir observant og kan endre vaner, avslutter Blindheim.
Fakta
- Det er kun bæsj, tiss og dopapir som skal i do
- Avløpssystemene er ikke laget for avfall. Det du kaster i do havner i havet og mye inneholder plast. Det brytes ned til miljø- og helseskadelig mikroplast
- Ha en søppeldunk på badet hvor du kan kaste restavfall
- Mer informasjon finner du i sorteringsguiden og på sortere.no
